Trening uke 4

Kort oppsummert bestod uka av to dager med jobb før vi dro til Gran Canaria på ferie onsdag morgen. Vi skal være her i 11 dager, inkl. to reisedager. Har ventet lenge på litt ferie nå! Skal bli så deilig med sol, sommer, is, bading, soling, sykling og ikke minst avslapning. I motsetning til hva mange tror, så er ikke turen til Gran Canaria noen treningsleir. Bare vent til jeg har vært på Fuerteventura i februar – da blir det treningsleir! Men siden vi begge er glad i å sykle, så gjør vi gjerne det på ferie også. Lars kan sykle hver eneste dag, mens jeg stort sett kjører to dager på og en dag av. Må ha litt tid til å sløve ordentlig i sola også! Jeg kommer til å lage et eget innlegg om turen til GC, har filmet en del og tatt masse bilder, men nettverket her nede er litt for dårlig til å få det lastet opp nå.

Mandag – Treningsfri

I dag kjørte jeg tur-retur Tønsberg for jobb og kvelden gikk med til pakking og annet fjas. Kroppen trengte uansett hvile, så da startet jeg uka med treningsfri. 

Tirsdag – Løp 13 km, rolig semilang tur i sone 1/2

I dag sov jeg litt lenger enn vanlig, fikk i meg litt frokost og kom meg ut på en særdeles rolig langtur. Løp en runde på Kjelsås, via Voldsløkka og hjem. Etter at jeg tryna på forrige langtur har høyre kne protestert veldig, både under trening og selv ved vanlig gange. Håper virkelig at dette er noe som går over av seg selv! Har en gammel kneskade som plager meg med jevne mellomrom, som også gjør at løping ikke er førsteprioritet. Ergo valgte jeg å roe farten helt ned på løpeturen i dag og kutte litt på lengden, får ingenting igjen for å belaste kneet for hardt. Uansett en fin start på dagen før jeg dro tilbake til Tønsberg på ettermiddagen, klar for vakt!

Onsdag – Treningsfri

Etter 17 timer på vakt dro jeg rett fra jobb på morgenen til Torp hvor jeg møtte Lars. Flyturen til GC tar 5t15min, like greit sånn at jeg fikk tatt igjen litt søvn. Vel fremme var kroppen fortsatt litt i ulage, så endte opp med en ny treningsfri dag.  Fikk skrudd sammen syklene slik at de var klare til neste dag.

Torsdag – Rolig langtur, 3t35min, 65 km, 1400 høydemetere. Puerto Rico – Mogan – Soriadalen – PR + Styrke mage/rygg og tøyninger

Første dag på sykkelen og planen var en rolig tur til Mogan, via Soriadalen og hjem. Har tatt lærdom fra i fjor hvor de fleste av turene jeg og Lars syklet sammen endte opp med at jeg lå altfor høyt i puls, mens han trillet av gårde i sone 1. Han er bedre trent samt en mye bedre syklist enn meg, så likt ligger vi nesten aldri, men i år er i hvert fall planen å roe tempoet enda mer sånn at jeg får trent mer i sone 1 og 2 jeg også. Så får heller gjennomsnittsfarten på turene bli så som så.

Vi startet langs GC-500 fra Puerto Rico retning Puerto de Mogan, før vi tok av på GC-200 som førte oss oppover i Mogan-dalen. Her går det slakt oppover nesten hele veien, det er først etter at man har passert Mogan at klatringen virkelig starter. Herfra slynger bakken seg oppover fjellsiden, helt utrolig fin klatring! Begge skulle kjøre sone 3 drag oppover, noe som endte med at Lars var ute av rekkevidde rimelig kjapt. Kom meg omsider opp jeg også, litt sur fordi jeg ble innhentet av så sykt mange, men må slutte å sammenligne meg med andre. Satte personlig rekord opp bakken og får være fornøyd med det! Etter toppen tok vi av retning Soria og kjørte tempo langs GC-505 nedover Soriadalen. Har blitt mye flinkere til å ligge på hjul selv i høye hastigheter og vips så var vi i Arguineguín. Derfra fulgte vi bare GC-500 tilbake til Puerto Rico. Totalt ble turen på 65 km inkl. 1400 høydemetere. Bra start!

Nesten på toppen av klatringen etter Mogan, serpentinere hele veien. I bakgrunnen ligger Mogan-dalen badet i sollys.

Etter syklingen var det bare å hoppe rett i bikinien og nyte de siste timene med sol på balkongen på hotellet, helt nydelig! På kvelden la vi planene for morgendagens tur, ny rolig langtur opp i fjellene til San Bartolomé og Santa Lucia. Ifølge yr.no var det meldt regn og vind opp mot 12m/s, men det trodde vi fint lite på..

Fredag – Krevende langtur i regn og vind, 5t50 min, 110km, 2400 høydemetere. PR – Maspalomas – Fataga – San Bartolomé – Santa Lucia – El Doctoral – Maspalomas - PR

Smilet var på plass igjen etter verdens beste bolle!

Vel, værmeldingen slo til! Fortsatt godt over 20 varmegrader, men sykt mye vind! Syklet fra Puerto Rico til Maspalomas og startet derfra klatringen langs GC-60 via Fataga og til San Bartolomé. Jeg klarte såvidt å holde meg på sykkelen og i bakkene gikk det nesten ikke fremover for min del. Høyre kne protesterte voldsomt og Lars sa tidlig at dette mest sannsynlig ville bli litt for krevende for mitt vedkommende. Det hadde han nok rett i for jeg grein på nesa hele veien oppover og hata hardt og lenge. Men jeg hadde bestemt meg, jeg nektet å snu. Fokus på mental trening. Norseman blir verre. Så vi fortsatte. Vinden ble noe bedre etter Fataga, men da kom til gjengjeld regnet. Regn gjør meg ingenting så lenge vi klatrer oppover, og siste kneika opp til San Bartolomé er kun på 7 km og egentlig ganske grei sammenlignet med andre klatringer på GC. Fra San Bartolomé og ned til Santa Lucia var veiene søkkvåte, nok en utfordring for min del som i utgangspunktet er litt pysete nedover, men det gikk tålelig greit. I Santa Lucia fikk vi i oss litt varm mat og verdens beste bolle med krem til dessert (den alene er verdt hele turen!). Først da var smilet tilbake og med det ga også regnet seg og massiv motvind ble snudd til massiv medvind. Endelig! Har vel aldri syklet så fort langs GC-500 fra El Doctoral og tilbake til Puerto Rico. Fortjent!

Etter en lang og krevende dag på sykkelen ble det igjen litt tid til soling på balkongen, deretter middag på den faste italienske resutauranten oppi gata.

Lørdag – Løp/gåing 12 km, rolig semilang tur i sone 1 + Styrke mage/rygg

Tid for lunsj!

Våknet opp med et hovent høyre kne og fortsatt småvondt etter turen i går. Lars dro ut på sykkeltur alene mens jeg skulle ha en hviledag. Bestemte meg for å gå meg en tur langs stranda, men etter hvert som kneet føltes bedre endte jeg opp med en rolig løpetur i stedet. Løp fra Puerto Rico til Amadores-stranden og videre til neste bukt, Tauro, før jeg snudde og løp samme veien tilbake, samt en runde i Puerto Rico. Kjøpte lunsj på vei hjem og disket opp til Lars sånn at alt stod klart når han var tilbake fra trening. Ferie-husmorpoeng til meg! Rakk også å trene litt styrke på mage/rygg før han var tilbake.

Resten av dagen stod det restitusjon på planen, noe vi løste ganske greit fra hver vår solstol ved bassengkanten. Deilig! Viktig å jobbe litt med brunfargen også når man først er på ferie. 

Løping langs stranda i litt ulendt terreng

Søndag  - Langtur til ’Valley of the Tears’ = VOTT = hardt! 7t20min, 120 km, 3200 høydemetere. PR – Mogan – La Aldea de San Nicolás – VOTT – Ayacata – Mogan – PR

Etter en rolig dag på treningsfronten for min del i går, var vi klare for å teste ut en ny runde på GC i dag. Frem til nå hadde vi kun hørt om de sykt bratte bakkene i VOTT = Valley of the Tears, men aldri syklet der selv. Vi snakker altså om stigninger på over 20% enkelte plasser. Vi kom oss av gårde litt senere enn planlagt, fra PR til Mogan, tok til venstre og fulgte GC-200 til La Aldea de San Nicolás. Etter første stigningen langs GC-200 åpnet det seg et helt fantastisk landskap, ikke ulikt det man ser i Hobbiten-filmene. Brukte litt tid på filming og bilder underveis, kommer i et eget innlegg senere.

Landskapet som åpenbarte seg etter første klatringen langs GC-200 mot La Aldea de San Nicolás.

Etter ca. 4,5 mil var vi på plass i San Nicolás hvor vi fikk i oss litt mat og drikke. Av en eller annen idiotisk grunn prioriterte vi ikke å fylle opp vannflaskene våre, men la i vei retning VOTT. Rundt oss var det høye fjell på begge sider og det viste seg å være en god del bratte klatringer før man i det hele tatt startet på VOTT. Hvorfor det heter Tårenes Dal vet jeg ikke, men jeg sleit i hvert fall verre med å komme meg opp. Ingen tårer, men ikke langt unna. Eneste måten å komme seg opp de verste klatringene er ved å gire helt ned (en selvfølge) mens man står og jobber med seige styrketråkk. Setter du deg ned på setet i de bratteste partiene er det kjørt. Bakken er på nesten 11 km og er selvfølgelig ikke like bratt hele veien, men et par ganger måtte jeg kaste inn håndklet og gå av sykkelen, klarte ikke klikke meg inn i pedalene igjen før jeg hadde gått til et litt slakere parti. Litt nedtur, men sånn ble det. Underveis gikk vi selvfølgelig tom for vann, ikke var det vann å få kjøpt på dette strekket heller. Lars ble sendt i forveien på vannjakt og møtte heldigvis på en gammel krok som gav oss en flaske, lykke!  Uansett hvor bratt og hardt det er, så er det umulig å ikke la seg fascinere av hvor utrolig fine omgivelser det er her. Jeg og Lars har syklet flere runder på GC nå og er begge enige om at denne runden overgår alt.

Sliten frøken på vei opp 'Valley of the tears' = VOTT

Veien videre opp på toppen av VOTT

Fin fyr!

Fin sykkel!

Strøken utsikt!

Vi kom oss omsider opp begge to og da var det ikke lange veien til Ayacata hvor vi spiste en sen lunsj. Først da så vi på klokka og innså at vi hadde særs dårlig tid hvis vi skulle rekke hjem før det ble mørkt. Valgte å kjøre ned via Mogan-dalen og det stod ikke på innsatsen nedover, for undertegnede perset på alle utforkjøringene. Klapp på skulderen til meg! Sola hadde gått ned idet vi rundet bukta til Puerto Rico, men det holdt akkurat. Utrolig godt å være hjemme igjen etter mange timer på tur.

Oppsummert syklet vi 12 mil med ca. 3200 høydemetere og med en latterlig dårlig gjennomsnittsfart..  Det positive er at jeg kun havnet i sone 3 og så vidt over i sone 4 mens vi syklet i VOTT, ellers klarte jeg å ligge i sone 1 og 2 på nesten 90% av turen. Dropper vi tallene sitter vi uansett igjen med en av de fineste turene vi noen gang har syklet sammen, anbefales!

Totalt ble det drøye 20 timer med trening den uka her, hvorav 16t 45min på sykkelsetet. Kroppen tåler godt de lange øktene på sykkelen og utover våren får vi satse på at watten og gjennomsnittshastigheten på turene går opp.  For å komme dit er det bare å fortsette å sykle. Vi skal feriere på GC noen dager til, garantert sykle litt også, bare å følge med på bloggen!