NXTRI 2014

NXTRI 2014

mandag 4. august 2014

Race report - Isklar Norseman Xtreme Triathlon 2014

Hele 18 timer, 9 minutter og 27 sekunder brukte jeg på å jobbe meg gjennom 3,8 km svømming, 18 mil sykling og 42,2 km løping/gåing fra Eidfjord til Gaustablikk. Det skulle vise seg å bli en lang kamp mot meg selv og mitt eget hode. Tiden spiller ingen rolle, det som virkelig betyr noe er at jeg klarte målet mitt om å fullføre Norseman og at jeg nå er stolt innehaver av en hvit trøye! For jeg er virkelig stolt over egen innsats, men samtidig ikke så glad som jeg trodde jeg skulle bli etter å ha jobbet mot et konkret mål over lang tid. Nå, to dager etter målgang, er følelsene fortsatt veldig blandet. Det er vanskelig å sette ord på hva jeg gikk gjennom de 18 timene den 2. august, men jeg skal prøve. Dette er langversjonen for spesielt interesserte, dere andre kan følge reisen min med bildene jeg har lagt ut.

Klokka ringte kl. 02.00 natt til 2. august og varslet om at nå var det frokosttid for Norseman-utøvere. Jeg sleit med å sove kvelden i forveien, men fikk ca. to timer på øyet. Fikk ned et par brødskiver som blandet seg godt med sommerfuglene i magen. Eneste jeg tenkte på var at nå ville jeg bare komme i gang. Ute var det fortsatt mørkt, men full aktivitet på kaia hvor skiftesonen var rigget opp. Litt på fire gikk jeg ombord på ferga som skulle frakte oss til svømmestarten. Stemningen på ferga var helt magisk. 261 utøvere klare til dyst, spente, nervøse og håpefulle. Klokka nærmet seg fem og bauen på båten gikk opp. Nå skjer det, ingen vei tilbake. Jeg stilte meg langt foran til høyre og hoppet uti som en av de første.


Verdens beste Nina og meg rett før vi går ombord på ferga som skal frakte oss til svømmestarten

Vannet var faktisk ikke så kaldt, ca. 16 grader. Fant Nina og svømte ca. 200m frem til start. Planen hennes var å ligge på beina mine så lenge som mulig, for på de foregående triathlon-konkurransene i år har jeg alltid kommet opp av vannet et par minutter før henne, så møtes vi skiftesonen og hun tar meg igjen ganske raskt på syklinga. Vi skravlet og fjaste de siste minuttene før start, men så kom lyden av hornet og vi var i gang. Det var lett motstrøm hele veien, tror jeg, det føltes i hvert fall sånn. Følte jeg fikk en god flyt, svømte kontrollert og jobbet for å holde frekvensen oppe. Følte jeg svømte og svømte og svømte. Kunne etterhvert skimte land og bålet som lyste opp. Tiden gikk egentlig fort, men innså etter hvert at tiden egentlig løp litt fra meg. Jeg var helt sikker på at målet om å komme inn på under 1t og 25 min var fullstendig overkommelig, basert på treningstider, men klokka stoppet på 1t og 35 min (!).


Blir hjulpet opp på beina etter å ha brukt en hel evighet i vannet


Jeg skjønte ingenting, ikke Lars heller. Nina var allerede på sykkelen og jeg stod fortsatt med våtdrakta på, skuffa og mest klar for å synke i jorden. Men Lars fulgte planen og vi var effektive i skiftesonen. Etter 3 min og 56 sek satt jeg på sykkelen. På vei ut av T1 hørte jeg stemmen til Bjørn, svømmetreneren i Tønsberg Tri, som heiet meg frem. Jeg smilte litt småflau tilbake for svømmeprestasjonen var i mine øyne langt under forventet.


På vei ut av T2

Litt småfortvila begynte jeg på sykkeletappen. Basert på antall sykler som stod igjen i skiftesonen visste jeg at jeg lå langt bak, faktisk nesten helt sist. Bedre ble det ikke når 3-4 stykker syklet forbi meg helt i starten på klatringen opp til Vøringsfossen. Selv om målet hele veien har vært å fullføre Norseman, vil jeg tro at alle som melder seg på går med en eller annen mer eller mindre realistisk drøm om svart trøye. Denne trøya er forbeholdt de første 160 som passerer checkpoint på 32,5 km inn i løpinga og henger høyt. Den trøya kunne jeg bare glemme, fokuset var allerede på å klare å fullføre.

Planen for de første 35 km opp til Dyranut var klar, nemlig å sykle 'pinlig sakte' oppover. Med andre ord så skulle jeg holde igjen og for alt i verden ikke prøve å kompensere for dårlig svømmetid da dette ville straffe seg senere, enten på slutten av syklinga eller på løpinga. Jeg fulgte planen, for det gikk sakte oppover, men av en eller annen grunn lå jeg likevel i overkant høyt i puls. Jeg følte at jeg manglet minst to lette gir for å kunne holde pulsen nede og dette stresset meg. Sluttet å se på pulsklokka og jobbet meg bare opp. Med blikket hardt festet i asfalten var det umulig å overse pappas enorme heiarop malt med hvit spray i asfalten. Jeg måtte smile. På Vøringsfossen stod supportteamet klart med drikke og forsyninger og jeg kunne fortsette det siste strekket opp til Dyranut i forfriskende motvind.


Pappas heiarop i asfalten var strategisk plassert i de bratteste partiene opp Måbødalen

På Dyranut ble det et kjapt stopp for å få på mer klær før ferden over Hardangervidda. Humøret mitt var ikke spesielt lystig og når jeg spurte om hvilken plass jeg lå på, trakk både Lars og mamma på det før det til slutt kom fram at de trodde jeg lå som nr. 250. Lars prøvde trøstende å forklare at feltet var sterkt i år, men det klarte ikke å hindre at jeg var blank i øya av skuffelse idet syklet jeg videre retning Geilo. Nå gikk nærmest alt av energi til negative tanker som det ikke er verdt å nevne høyt engang. Jeg lå langt bak skjema tidsmessig, dette til tross for at syklinga er min sterke side. Lars fikk sjekket tidene på live track og ropte til meg at jeg egentlig lå som nr. 243 og at Nina kun var noen minutter foran meg og at jeg hadde tatt innpå henne hele veien opp til Dyranut. Det var godt å vite at hun kjempet like hardt som meg der fremme og at begge nå hadde et felles mål, nemlig å fullføre.

På de neste 55 km mot Geilo måtte jeg virkelig jobbe med meg selv samt forsøke å tenke positive tanker. Det regnet i hvert fall ikke, det var kun lett motvind og partiet jeg nå syklet i var lett. Spiste og drakk så godt jeg kunne og supportteamet oppmuntret meg så godt de kunne. Tanker om å bryte løpet dukket opp, men innerst inne visste jeg at dette ikke var aktuelt, så sant jeg ikke ble syk eller skadet meg underveis. Men jeg hadde det fryktelig tungt og allerede nå måtte jeg iverksette 'kriseplanen' min, nemlig å sette ting i perspektiv. "Dette er Norseman, et av verdens hardeste triathlon. Du er ingen idrettsutøver, du har egentlig ingen idrettsbakgrunn å skilte med, du har bare satt deg hårete mål for ca. 1 år tilbake om å komme deg raskest mulig fra a til b og se hva det holder til. Du satte deg akkurat det målet i 2013 fordi det da var 10 år siden du var kreftfri og ville feire på eget vis ved å bevise for deg selv at Norseman er gjennomførbart, også for deg. Skjerp deg, dette vil du, dette er frivillig, folk heier på deg, folk har trua på deg og det burde du også ha!".

Det syns ikke på bildet, men her var hodet fullt av negative tanker

Strekket til Geilo gikk med andre ord til egenterapi og til tross for at syklinga fortsatt gikk sakte, endret innstillingen og humøret seg til det bedre. Etter Geilo ventet tre topper før den siste ordentlige klatringen opp til Imingfjell. Jeg liker klatringer og halvveis i sykkelløypa fikk jeg endelig kjent på litt mestringsfølelse. Fikk verdens beste støtte av supportteamet mitt og smilet satt nå litt løsere. Syklet forbi flere som sleit enda mer enn meg, dette gav selvfølgelig litt ekstra motivasjon. Nina var fortsatt der fremme, riktignok med litt større avstand enn på Dyranut. To franskmenn heiet vilt på meg hele veien da deres mann hele tiden lå litt bak meg. Jeg jobbet etter beste evne og var oppriktig fornøyd med det (skulle jo egentlig bare mangle!).


Verdens beste support <3

Tett tåke og intens motvind på Imingfjell
Rett før nedkjøringen til Imingfjell begynte det å styrtregne. Jeg brydde meg egentlig ikke nevneverdig, det var forventet og jeg var egentlig bare glad for at regnet ikke hadde kommet tidligere. Supportteamet stod klar med regnjakka, men jeg mente at den ikke var nødvendig da det ville bli klamt opp til Imingfjell. Noen kilometer ned i utforkjøringen skalv jeg så fælt at Lars nærmest stoppet meg midt i veien for å dra på meg jakka. Tydelig at jeg ikke helt var i stand til å ta fornuftige avgjørelser selv lenger.

Klatringen opp til Imingfjell gikk greit, følte fortsatt at jeg manglet to lette gir oppover, men nærmet meg plutselig Nina i tid likevel. Skulle jeg klare å ta henne igjen da tro? Det må sies at baktanken med dette var ikke å slå henne, men for selskapets skyld! Etter å ha nådd toppen var derimot Nina glemt for der hadde jeg mer enn nok med meg selv. Det var motvind til tusen, tett tåke og rett og slett kjipe forhold. Jeg bare fortsatte i sneglefarta mi, tenkte at dette hører med til et av verdens hardeste triathlon, dette er en del av pakka. Jeg visste også veldig godt at om ikke lenge ventet nedkjøringen til Austbygde og snart var faktisk sykkeldelen over! De siste milene nedover gikk uten problem, kjørte litt forsiktig i starten pga. våt veibane og noen krappe svinger, men så sluttet det plutselig å regne, veiene var tørre igjen og jeg kunne suse ned til T2.


I klatremodus opp Imingfjell. Her har jeg det egentlig ganske greit

Cola, motiverende ord og en liten pust i bakken

Etter nesten 9 1/2 time på sykkelen, over halvannen time bak skjema, føltes det som om jeg nærmest var i mål når jeg ankom T2. Sannheten var jo at det gjenstod et helt maraton og den tanken var for meg bare helt latterlig. Jeg var samtidig inderlig glad for å kunne kvitte meg med sykkelen, bytte over til løpesko samt gå på do for første gang siden Eidfjord. Heiv innpå med masse mat (på ingen måte etter boka med tanke på løpinga som ventet) og konstaterte høyt og tydelig at jeg kom til å GÅ. Lars svarte bare at du får prøve å løpe litt da.


Sykkel til salgs! Neida :-)


Ut av T2 visste jeg at det ville ta litt tid for supportteamet å pakke sammen sakene og innhente meg, så bestemte meg for å starte å løpe med en gang for å se hvor langt jeg kom før de rullet opp ved siden av meg. Husker ikke hvor langt jeg hadde løpt, husker bare at Lars var imponert når jeg ble tatt igjen. Fikk vann og pringles i belønning og fortsatte. Lars motiverte meg med at Nina lå ca. 20 minutter foran meg, men at hun gikk og ventet på at jeg skulle ta henne igjen. Hun ønsket at vi skulle fullføre sammen i mål og det ville jeg også!


Holder det gående enn så lenge på det flate partiet









Jeg løp de første 16 km sammenhengende, kun avbrutt av enkelte skritt for litt væske og mat underveis. Så ble gåpausene lengre og lengre og til slutt ble det mer gåing enn løping og tiden gikk. Ble innhentet av et par stykker, men klarte ikke motivere meg selv til å fortsette å løpe, til tross for at jeg stadig nærmet meg Nina. Jeg visste at jeg var godt innenfor tidsfristen for hvit trøye, hadde egentlig ikke dårlig tid og følte at jeg nærmest fortjente å gå litt. Dette er vel kanskje det eneste jeg angrer litt på, nemlig at jeg ikke presset meg selv hardere her frem til 25 km-merket hvor stigningen begynte. Jeg burde ha klart å ta igjen Nina når hun ventet på meg, men omtrent idet jeg begynte å gå begynte samtidig hun å løpe.


Support-humor på sitt beste!


Omsider kom jeg til 25 km-merket og der stod min barndomsvenninne Ingrid og hennes kompis Magnus og ventet på meg. Jeg beklaget at jeg hadde brukt så lang tid, men Ingrid så bare dumt på meg og sa at hun uansett var sykt imponert over innsatsen min. Vi tre og Lars gikk sammen opp til 32,5 km-merket. Vi skravlet, spiste seigmenn og salt sild, sola skinte og jeg kunne se opp på Gaustadtoppen som nå var badet i kveldssol. Tenk å fullføre der oppe sa jeg til Lars mens vi gikk oppover, han så på meg og smilte og sa at det får bli en annen gang.


Blid gjeng på vei opp Zombie Hill!


Gaustatoppen badet i kveldssol, ren idyll opp Zombie Hill!




                                                                                                                                                     

Ved 32,5 km-merket ventet stormende jubel av Norseman-crewet og vi ble vi vist videre inn på hvit løype med avslutning på Gaustablikk. Det gjenstod nå kun 10 km og jeg begynte virkelig å se lyset i enden av tunnelen! Sa hade til Ingrid og Magnus og jeg og Lars trasket videre. I oppoverbakken hadde magen begynt å slå seg vrang og jeg sleit nå faktisk med å gå pga. mageknip. Lars sendte meg ut i skogen, men til ingen nytte. Vi hadde et lite håp om å løpe deler av det siste strekket, men magen, knærne og generelt hele kroppen var i gå-modus og det var egentlig folk rundt meg også, så vi skilte oss ikke akkurat ut. Men ved å gå gikk minuttene fort og timene begynte nå å balle på seg.

Etter 4 km var vi fremme på Gaustablikk og det gjenstod nå kun to runder à 3 km. Mamma og pappa gikk langs løypa og heiet oss frem sammen med mange andre som stod langs veien. Stemningen langs hvit løype var bare helt fantastisk, alle vi møtte smilte og kom med oppmuntrende ord og folk på hyttene i nærheten jublet når vi passerte og bar oss frem. Og endelig møtte jeg Nina! Idet jeg var på vei ut i første runde dukket hun plutselig opp sammen med Stian på vei tilbake fra sin siste runde. Fikk verdens største klem og så henne forsvinne løpende mot målstreken, den dama er bare helt rå!

Det var blitt mørkt ute når det etter 18 timer fra starten i Eidfjord, endelig var min tur til å passere målstreken med henda i været, til stor jubel fra alle rundt meg. Det var umulig å ikke bli blank i øya igjen, men denne gangen var jeg bare uendelig glad, sliten og stolt over å ha fullført! JEG KLARTE DET!

Sykt sliten og sykt happy etter målgang!


Det skal sies at jeg hadde aldri klart dette uten mitt fantastiske supportteam bestående av Lars, mamma og pappa. Takk for at dere holdt ut hele veien, jeg vet at jeg til tider ikke var helt lett å ha med å gjøre. Tusen takk til Ingrid og Magnus som tok turen fra Oslo for å hjelpe meg opp Zombie Hill! Takk til Norseman-crewet, alle deltakere og andre som heiet på meg underveis i løypa, og ikke minst takk til dere 'der hjemme' som har sendt meldinger og tenkt på meg underveis, både før og etter Norseman, det betyr utrolig mye! En spesiell takk til Linda og Bjørn som giftet seg 2. august og som har støttet valget mitt om å delta på Norseman fra dag 1.

Etter å ha skrevet dette (veldig lange) innlegget sitter jeg med et smil om munnen og med en god følelse i kroppen over å ha fullført. Innledningsvis nevnte jeg at jeg ikke følte meg så glad som jeg trodde jeg skulle bli av å ha nådd målet mitt, men jeg tror rett og slett at jeg kun trenger litt lenger tid på å ta dette innover meg. Jeg kom i mål timesvis etter skjema, men av grunner som jeg jobbet meg gjennom etter beste evne. På en slik konkurranse vil noen oppleve at nesten alt klaffer, mens andre strever for å klare svart trøye, mens andre igjen har mer enn nok med å klare å fullføre. Selv den beste oppkjøring, innsats og viljestyrke kan ikke alltid veie opp for uforutsette ting underveis i løpet og da gjelder det etter min mening å være sterk nok i hodet til å innse at man gjorde sitt ytterste for å komme seg raskest mulig fra a til b, at det faktisk er bra nok og at man bør være fornøyd med det, til tross for knuste drømmer om plassering, tidsmål osv.


Som Nina sa det: Lykken er å dele ekstreme opplevelser med flotte folk.
 Foto av Nina Tveten. 


Folk har spurt om jeg kommer til å delta på Norseman igjen og det tror jeg faktisk at jeg kommer til å gjøre. Drømmen om svart trøye henger der og jeg ser hvor langt jeg har kommet med målrettet trening på litt under et år, så neste gang må svart trøye være målet og ikke drømmen. Det har vært en enorm opplevelse på godt og vondt, og en berg - og dalbane av følelser underveis, men jeg kommer ikke unna av at det var verdt det - så innmari verdt det!


Stolt innehaver av hvit trøye! Det kostet mye å kjempe seg til denne trøya, bl.a. mistet jeg bryllupet til et veldig godt vennepar av meg som giftet seg 2. august. Heldigvis har de støttet meg gjennom hele det siste året og under løpet var tanken på disse to en viktig faktor til at jeg faktisk klarte å holde det gående. 

søndag 27. juli 2014

Trening uke 30. Norseman nærmer seg med stormskritt

Mandag - Restitusjonstur sykkel, 1t, 24km


I dag syklet Lars intervaller mens jeg tok meg en rolig trilletur ut mot Hellesøy og tilbake. Lå i sone 1 hele veien med rask frekvens på beina. Smeltet nesten bort i varmen og etter økta var det rett bort på stranda for soling og bading resten av dagen.


Tirsdag - Økt 1: Open water-økt m/intervaller, 2800m. Økt 2: Sykkel, 2t i høy sone 2/lav sone 3, 2t10min, 58km. Økt 3: Overgang løp, 2,5km


Etter en rolig dag i går stod det mer trening på planen i dag, nemlig et minitriathlon. Startet kl. 11.30 med open water-økta som ble kjørt som intervaller: 
Inn: 200m
Hs: 100m x2 over racepace, 400m x5 racepace
Ut: 400m rolig
Totalt: 2800m
Etter svømminga brukte jeg tid på å både skylle drakta, smøre meg med solkrem og spise litt, og så var jeg omsider klar for sykkeldelen. Startet med 10 min oppvarming med gradvis stigning til høy sone 2, så var målet å ligge der og over i lav sone 3 i 2t. Strekket jeg syklet på var forholdsvis flatt og jeg fikk jobbet en del med jevn høy puls. Syklet i stekende varme og hadde med altfor lite drikke. Etter sykkeldelen var jeg helt kokt og lite lysten på å løpe.. Lars satt i sofaen og så på TdF, men gav meg strenge-blikket og sa at det ble ikke noe TdF på meg før jeg hadde løpt, og uansett var det over en time igjen av etappen. Vel, på med løpeskoa og ut i varmen igjen. På planen stod det 30 min løping i racepace, men etter 15 min sa jeg meg fornøyd. Hadde kastet innpå drikke og vannmelon rett før løpinga, så det ble 15 min med magekrampe-fest på hele løpedelen, joy. Totalt ble minitriathlonet gjennomført på 3t30min og jeg fikk meg en skikkelig kvalitetsøkt.

Lars rakk akkurat å knipse et bilde på vei ut på sykkeldelen

Onsdag - Treningsfri


Hadde planer om en rolig trilletur i dag som restitusjonsøkt, men dagen gikk med til alt mulig annet gøy. På kvelden var både jeg, Linda og Ida båtmenn for Bjørn og Lars som tok seg et kveldsdykk. Sommeridyll!

En djevel i vannet!

Linda og Ida har full kontroll som båtmenn!
Fornøyde gutter etter dykket!

Torsdag - Treningsfri


Hele dagen gikk med på å kjøre fra Øygarden og tilbake til Oslo. På vei hjem fikk jeg sett deler av Norseman-løypa igjen, herlighet som jeg gleder meg!

Tusen takk for turen Vippetangen dykkerklubb! Det har vært en super uke med masse herlige folk, knallvær, vafler, dykking, bading, grilling og mye mye mer! Reiser hjem med masse overskudd og motivasjon til siste innspurt før Norseman.

Sommerferieidyll i Øygarden og Kvernepollen <3. Foto av Knut Magnar Slenes.


Fredag - Økt 1: Sykkel, sone 3-drag opp Tryvann x1, 1t10min, 22km. Økt 2: Overgang løp Sognsvann x2, 6,5km


Lars dro til Gardermoen og videre til Østerrike tidlig i morges, mens jeg benyttet muligheten til å sove lenge. Planen var egentlig å få unnagjort treningen før det ble for varmt ute, men den gang ei. Parkerte bilen på Sognsvann og kom meg på sykkelen først i 11-tiden. Kjørte kun ett sone 3-drag opp til Tryvann og i dag var det mer enn nok. Det var lite biler og folk på vei opp til Tryvann i dag, så benyttet muligheten til å dra på litt på utforkjøringen. Har mye å hente på å bli tøffere utfor, så må bare øve, øve og øve. Syklet tilbake til Sognsvann, la sykkelen i bilen, på med løpesko og så var jeg i gang med overgangsøkta. Sola stekte godt og to runder rundt Sognsvann holdt for meg. Fikk et godt driv og løpebeina var heldigvis hakket bedre enn sykkelbeina. Etter treninga kjørte jeg rett til hytta i Tønsberg, klar for mer ferie!


Lørdag - Treningsfri


Sol, sommer, hytteliv, bading, lese bok, beina høyt osv. Restitusjon på høyt nivå, hehe!

Søndag - Økt 1: Sykkel med sone 3-drag, 1t30min, 45km. Økt 2: Overgang løp, 4km


I dag ble det en sen treningsøkt når varmen hadde roet seg litt. Sykla fra hytta og inn til Tønsberg som oppvarming og deretter et lengre sone 3-drag retning Sem og Andebu før jeg syklet tilbake igjen. Selve draget ble på ca. 45min. Nydelig tur i kveldssola og kun tridrakt på. Beina føltes utrolig bra og jeg nærmest fløy avgårde på sykkelen. Etter syklinga var det rett på med løpeskoa for en overgangsøkt og beina fortsatte å være overraskende bra løpinga. 4km gikk lekende lett og jeg kunne sikkert løpt lenger, men mer stod ikke på planen i dag. Liker veldig godt at formen føles bra nå som det nærmer seg!

Ukas 'tall' ble:

Sykkel: 104km
Løp: 13km
Open water: 2800m

Dette ble en roligere treningsuke, men med flere gode kvalitetsøkter og i overkant av 8 treningstimer. Om en uke er forhåpentligvis Norseman unnagjort - det er helt sykt å tenke på! Gleder meg stort!

fredag 25. juli 2014

Trening uke 29. Sommerferiemodus

Flere har lurt på hvorfor det plutselig ble helt stille her på bloggen, men forklaringen er rett og slett at jeg er i sommerferiemodus samt at jeg ikke har hatt internett-dekning den siste uka. Så oppkjøringen til Norseman går fortsatt etter planen og her kommer oppsummeringen av forrige ukes trening:


Mandag - Økt 1: Intervaller løp 5 min x4 i sone 4, 8km Økt 2: Styrketrening


Etter å ha gått av vakt kl. 23.00 i går kveld var det ikke mange timene med søvn jeg rakk før jeg skulle på jobb igjen kl. 07.30..  Hadde heldigvis en rolig dag på jobb og fikk gått en del før tida. De ekstra timene gikk med til helt nødvendig slumring på solsenga, før jeg kom meg ut på den planlagte intervalløkta på kvelden. Løp ca. 15min først som oppvarming, hvorav de siste 2-3 minuttene med høyere intensitet, før jeg gikk rett over på intervallene. Jobbet med jevnt tempo i 5 minutter, slapp meg så ned og jogget rolig i halvannet minutt før jeg var i gang igjen. Første intervallet lå jeg i snitt i høy sone 3, mens på de tre neste klarte jeg å ligge med økende intensitet i sone 4 - akkurat etter planen. 

Etter løpinga ble det tøyninger og en rask styrkeøkt. Utrolig deilig å starte uka på den måten her, endelig er kroppen klar for skikkelig trening igjen. 


Tirsdag - Økt 1: Rolig sykkeltur, 1t55min, 50km. Økt 2: Open water-økt med Tønsberg Tri, 1500m


I dag la jeg temposykkelen bak i bilen og parkerte bilen utenfor sykehuset, sånn at alt lå til rette for en økt rett etter jobb. Det blåste ganske kraftig i dag og med det fikk jeg øvd på å ligge i tempostilling til tross for at sidevinden tok godt tak i meg og sykkelen flere ganger. Mestringsfølelse! Turen gikk til Sem, langs Andebuveien til Fossnes og Ramnesveien tilbake til Sem og sykehuset. Jammen på tide med en sykkeløkt igjen, orker ikke tenke på antall dager siden forrige sykkeltur..

Etter sykkeløkta dro jeg ut på hytta og lagde meg litt middag før jeg møtte opp på Ringshaugstranda for en open water-økt med Tønsberg Tri kl. 18.00. Ble kun to runder på meg i dag (hadde egentlig planer om 4). Det var mye bølger og en del vind i dag. Garmin-klokka var litt ute og kjøre på antall meter, men fulgte Dysten-runden som skal være målt opp til 750m.


Onsdag - Treningsfri


I dag kjørte jeg inn til Oslo etter jobb og hadde ingen treningsplaner.


Torsdag - Økt 1: Open water-økt på Sognsvann, 1900m. Økt 2: Langtur løp, 17,5 km


I dag skulle jeg ikke på nattevakt før kl. 20.00 og hadde hele dagen til disposisjon. Lars har vært på alpetur (les: sykling med gutta) de siste 10 dagene og skulle etter planen være hjemme i 18-tida. Jeg startet dagen med en open water-økt alene på Sognsvann. Sjelden jeg svømmer helt alene, men i dag var det egentlig helt greit. Fokus var på sammenhengende svømming i racepace-fart og totalt ble det ca. 1900m på rett over 40min, noe jeg er fornøyd med. 

Etter svømminga tok jeg turen hjemom for litt lunsj før jeg dro tilbake til Sognsvann (med bilen) for en løpetur. Planen var rolig langtur og jeg hadde sett for meg tur-retur Ullevålsseter. Etter et par kilometer følte jeg at kroppen og beina og var bra og valgte å løpe en lengre runde jeg har løpt flere ganger med Mari tidligere, men som jeg ikke har løpt tidligere i år. Den går fra Sognsvann retning Hammeren, videre opp til Ullevålsseter, Skjennungen, forbi Store Tryvann, videre retning lille Åklungen før man etter hvert er tilbake på Sognsvann. En god del høydemetere underveis, så pulsen var oppe i sone 3 flere ganger, men stort sett lå jeg i lav sone 2.  Totalt ble det 17,5km på litt over to timer. Muskelvondtene på høyre side fikk jeg virkelig kjenne på underveis og jeg har innsett at belastningsskaden ikke kommer til å bli helt bra til Norseman. Så da er det bare å forvente pain, pain og mer pain på løpedelen under Norseman, sånn blir det bare. 

Etter løpinga var jeg rimelig pumpa, ble jo en litt mer krevende tur enn planlagt, så trengte litt tid på sofaen før jeg kjørte på jobb i Tønsberg. Rakk akkurat ikke si hei til Lars før jeg måtte dra, dumme forsinka Norwegian-fly..


Fredag - Treningsfri


Man skulle kanskje tro at jeg kom til å være stuptrøtt på nattevakt, men jeg digger nattevakter og 12 timer på jobb gikk overraskende greit, selv etter såpass mye trening på dagtid. Hjalp jo også på at dette var síste vakten før en ukes sommerferie!

Så etter jobb kjørte jeg rett inn til Oslo, sov et par timer, pakket ferdig og i 14-tiden var jeg og Lars i bilen, klar for lang biltur over Hardangervidda til Bergen og Kvernepollen som ligger i Øygarden. Hvert år reiser jeg med familien på sommertur med Vippetangen dykkerklubb. Pleier å dykke jeg også, men i år var dykkerustyret byttet ut med temposykkel og løpesko, tar ingen sjanser så tett opptil konkurransen.


Lørdag - Open water-økt med Lars, 1600m


Våknet opp til nydelig sommervær, havblikk og et fantastisk flott sted med helt optimale forhold for open water-økter. Etter frokost var det på med min nye Helix-våtdrakt fra Blueseventy som skulle testes for første gang. Den satt som et skudd og vannfølelsen med den er bare helt rå! Om det går så mye fortere vet jeg ikke, men Lars mente jeg hang bedre på nå enn før.. Fra rorbua vi bor i er det egentlig bare å hoppe ut i vannet og starte økta, bedre blir det ikke! Frisk temperatur var det også, hele 17 grader! Svømte frem og tilbake i bukta to ganger og totalt ble det ca. 1600m. Ble en super økt og tommel opp til min nye drakt, love it!

Ny Helix våtdrakt fra Blueseventy <3

Resten av dagen gikk med til bading, soling, spise vafler, henge med gamle kjente i klubben, grilling, skravling og rett og slett å kunne nyte litt etterlengtet ferie!


Søndag - Økt 1: Open water-økt med Linda, 1600m. Sykkeltur med Lars og Espen, Øygarden - Sotra - Hjellestad og tilbake, 4t15min, 102km

Stod tidlig opp og fikk med meg Linda på en svømmeøkt. Svømte forholdsvis rolig med noen fartsøkninger underveis. Imponert over Linda som holdt følge hele veien, er ikke mye trening som skal til før hun knuser meg på svømming også. Er så happy med at den dama har tenkt til å prøve seg på triathlon neste år, det kommer til å gå meget bra!

Idyll på rorbuferie! Meg i hvit badehette og Linda i rosa.

Etter svømmeøkta ble det en solid frokost før jeg og Lars dro ut på sykkeltur. Kroppen føltes av en eller annen grunn utrolig tung ut i dag. Sola stekte og det var godt over 30 varmegrader, egentlig deilig å kunne lufte seg på sykkelen. Etter ca. 3 mil møtte vi Espen, en kompis av Lars som også skal være med på årets Norseman, og syklet en runde sammen med han via Hjellestad og tilbake til Sotra-brua. Der ble det is og cola på en bensinstasjon før vi syklet tilbake til Kvernepollen. Halvt bergenser som jeg er var det utrolig koselig å sykle på kjente trakter, spesielt titte på det gamle huset til mormor og morfar - minner! Men vel hjemme igjen etter 10 mil var jeg egentlig mest glad for at turen var over og hoppet rett i sjøen for et avkjølende bad, velfortjent!

Etter dagens treningsøkter var det rett tilbake i feriemodus. Uka som kommer skal virkelig nytes til det fulle!

Selskap av @wessern gjør livet rimelig allright <3

Ukas 'tall' ble: 

Sykkel: 152km
Løp: 25,5km
Open water: 6600m

Totalt ble det i underkant av 12t trening. Motivasjonen for svømmetrening steg rett til værs med ny våtdrakt og muligheten for trening rett utenfor døra, ergo ble det rekord på antall svømmemeter på én uke for min del, 6600m. Hurra! Ferien fortsetter i morgen og treningsmengden er ikke like heavy som før, så dette må jo bare bli en bra uke. Håper dere koser dere i sommervarmen!

Feriemodus

mandag 14. juli 2014

Trening uke 28. Base 5, uke 4/4. Hangler

Mandagen kjørte jeg fra Haugesund til Oslo og når jeg kom hjem var jeg helt skutt. På kvelden fikk jeg meg en liten knekk, følte meg sliten og frustrert over å ikke være i form. Natt til tirsdag fikk jeg feber på nytt og tirsdagen holdt jeg meg stort sett hjemme. Heldigvis kom formen seg i løpet av tirsdagen og onsdag var jeg på plass på jobb i Tønsberg. Er inne i en litt tung jobbeperiode nå hvor jeg skal jobbe 11 dager i strekk, men så venter det heldigvis litt ferie etter det! Onsdag hadde jeg nok med jobb og holdt meg unna trening, men fra torsdag av var jeg tilbake i mer normal rytme. På tide!

Torsdag - Rolig langtur løp, 12km


Ferdig på jobb halv fire og dro rett på hytta, klar for soling og bading! For et vær det er om dagen, ekstremt varmt! Først i 21-tiden dro jeg ut på løpetur og selv da ble det mer enn varmt nok å løpe seg en rolig tur. Løp retning Knarberg, via Nesbrygga og tilbake til Føynland. Totalt ble det 12 km i sone 2-tempo. Beina var lette og fine og det var ekstremt godt med en ordentlig treningsøkt igjen. Når jeg kom hjem stod mamma klar med is og bringebær, perfekt avslutning på en herlig sommerdag!

Sommer, varmt, seint, løpeglede!


Fredag - Intervaller løp 4min x4, 8km


Etter jobb halv fire var det rett på med bikinien for soling og bading på brygga. Det er så deilig å bo på hytta nå om sommeren, har litt feriefølelse selv om jeg er på jobb store deler av dagen, luksus! Etterpå ble det grilling med mamma og pappa før de kjørte innover til Oslo. Hadde ingen store planer for kvelden ettersom jeg skulle jobbe hele helgen, så brukte fredagskvelden på en intervalløkt. Løp først hytterunden på 4 km, så intervaller på 4 min x4 langs bilveien til hytta. Beina var overraskende bra etter langturen i går og jeg fikk presset meg godt opp i sone 4. Løp rolig i pausene på ca. 2-3min. Etter økta var det frem med litt smågodt, film på TV og en forholdsvis tidlig kveld. 


Lørdag - Treningsfri


Jobb fra kl. 08.00-20.00 og etter endt vakt hadde jeg null overskudd igjen til trening. Vakten var helt sykt travel og når jeg kom hjem måtte primærbehovene mat, hvile og søvn prioriteres. Endte opp med hjemmelaget pizza, ny runde med smågodt og en tidlig kveld.


Søndag - Treningsfri


I dag hadde planlagt en 2-timers økt på sykkelen før jobb, men når jeg la meg kvelden i forveien bestemte jeg meg for å sove til jeg våknet. Ny lang dag på jobb fra kl. 12.00-23.00 ventet og nå som jeg akkurat har vært syk er jeg redd for å presse kroppen for hardt. Totalbelastningen blir fort for stor med disse langvaktene. 


Kort oppsummert kom jeg i gang igjen med trening ila. uka, men treningsmengden var ikke akkurat noe å rope hurra for. Stresser egentlig ikke med at det kun er 3 uker igjen til Norseman, men jeg trenger virkelig en god treningsuke uka som kommer. Tapt trening får jeg ikke gjort så mye med, så får bare se fremover mot de siste ukene og gjøre mest mulig riktig frem til 2. august. Wish me luck!

torsdag 10. juli 2014

Race report - Ironman 70.3 Haugesund, langdistanse

Dagen før konkurransen følte jeg meg noe bedre, hadde vært feberfri i litt over et døgn, men fortsatt ganske forkjøla. I løpet av dagen bestemte jeg meg for å gi det et forsøk dagen etter. Fjorårets konkurranse var helt fantastisk og jeg ville virkelig ikke gå glipp av muligheten til å oppleve det samme samt forbedre tiden fra i fjor.

Svømming
Alle jentene startet samlet kl. 08.15 og vi var vel ca. 300 stk. Forholdsvis stort felt, men ingenting samlet med starten i fjor. Som vanlig blir det hektisk i starten med mye armer og bein i ulike retninger, men jeg beholdt roen og fikk en grei start. Det som ikke var like greit var pusten. Med en gang jeg forsøkte å dra på litt begynte jeg å slime og det tettet seg i brystet. Endte opp med å svømme i et rolig tempo for å få nok luft. Klokka viste 41min i det jeg kom opp av vannet, ikke fornøyd med tiden i det hele tatt.


T1
Løp i full fart til T1, fant posen min og fikk skiftet ganske raskt. Så var det bare å finne sykkelen og løpe ut av skiftesonen.


Sykling
Etter kun noen hundre meter kjente jeg at jeg hadde null futt i beina og at kroppen ikke fungerte. Tenkte først at det ville gå seg til, men så fort jeg nærmet seg sone 2 begynte jeg å slime og det tettet seg i brystet. Måtte senke farten og mistet fullstendig motivasjonen for å fortsette. Hadde lovet meg selv å bryte dersom kroppen ikke fungerte, rett og slett for å unngå å forlenge sykdomsperioden før Norseman. Etter 8km ga jeg beskjed til en funksjonær om at jeg brøyt, snudde og syklet tilbake til hotellet. Tittet hardt ned i bakken mens x antall personer heiet meg frem og trodde et lite sekund at jeg lå først i løypa, småkleint.

Til tross for at jeg følte at det var det eneste riktige å gjøre, så hadde jeg en stor klump i halsen når jeg syklet tilbake til hotellet. Å bryte en konkurranse er virkelig nedtur, men måtte bare innse at i dag ville hodet mer enn kroppen var klar for. Vel fremme på hotellet ble det en lang dusj og noen få minutter med depping på senga før jeg tok meg sammen og kom meg ut for å heie på kjentfolk i løypa.

Smilet kom raskt på plass når jeg møtte Åse-Marie og foreldrene til Mats som heiet frem Mats på sykkeldelen. Den mannen er bare helt rå! Etter hvert kom det bare flere og flere kjente i løpeløypa og jeg heiet dem frem så godt jeg kunne. Fikk først litt forvirrede blikk da folk regnet med at jeg konkurrerte og ikke heiet, men ropte bare tilbake at nå fikk de jammen meg konkurrere litt for meg også! Utrolig gøy å heie frem kjente og ukjente i løypa og jeg er virkelig imponert over nivået på folk, sprekinger! Må trekke frem Mari og Terezia, to gode treningsvenninner, som kapret henholdsvis 1. og 2. plassen i aldersklassen 25-29 år! Dere inspirerer og motiverer jenter!

Mats i farta! Rå mann på rå sykkel!

Mats i et tempo jeg bare kan drømme om!


Lykkelig jente i mål!

VM i Canada neste for dette paret!
Den følelsen når man innser at man vant aldersklassen sin!

Dagens premie-fangst!


På en dag hvor jeg selv ikke klarte å gjennomføre konkurransen var det utrolig gøy å se andre lykkes med målene de hadde satte seg for mange måneder tilbake. Trening, prioriteringer og hardt arbeid gir resultater og jeg håper og tror at valget jeg tok om å bryte i dag var riktig med tanke på min viktigste konkurranse om 4 uker. Som Lars så fint sier det: Du 'vinner' ikke Norseman på de siste 4 ukene, men du kan lett tape det. Jeg lytter til kroppen og tar det rolig noen dager til før jeg starter opp treningen igjen, sånn at mine forutsetninger for å gjennomføre Norseman er best mulig den 2. august.

tirsdag 8. juli 2014

Trening uke 27. Base 5, uke 3/4. Sykdom

Endelig ferieuke og planene for uka var mange: Nøkkeløkter før Ironman 70.3 i Haugesund, møte venner og kjente i Oslo og nyte sommeren. Vel, den planen varte i akkurat to dager før jeg ble syk. Snakk om nedtur, det er så innmari typisk å bli syk midt i ferien!

Mandag - Forsøk på sykkel intervall i øs pøs regn i Sørkedalen, 12min x2 i sone 3, 1t45min, 40km


Etter en treningsfri dag i går føltes beina bra og jeg, Mari og Raymond tok turen til Sørkedalen på ettermiddagen for en intervalløkt. Idet vi syklet fra Tåsen begynte det å regne, ikke bare litt, men helt ekstremt mye. Raymond sa takk for seg, mens jeg og Mari var innstilt på å gjennomføre økta. Søkkvåte dundret vi innover i Sørkedalen. Planen var 12min x3 i sone 3, men i dag sleit jeg med å komme ordentlig opp i sone 3 pga. forholdene. Det var mye vann i veibanen og jeg var redd for å skli. Vi gjennomførte to av dragene før Mari fikk girproblemer og plutselig kun hadde ett tungt gir å sykle med. Da hadde begge to fått nok for i dag og vi trillet hjem igjen. Stod i dusjen i 20min etterpå for å få igjen varmen, hashtag 'perfektsommer'..

Kalde fingre!


Tirsdag - Økt 1: Open water 1650m. Økt 2: Rolig sykkeltur med ett 30min sone 3-drag, 2t10min, 53km


Mari og jeg tok turen til Sognsvann for en open water-økt kl. 09.00. Lot tingene ligge i bilen og la bilnøkkelen i en vanntett mobilpose og stappa den ned i tridrakta, genial løsning! Overskyet vær, men lite vind og egentlig gode forhold for en svømmeøkt. Svømte fra brygge til brygge, Mari noen meter foran og jeg på slep. Følte meg litt tung på svømminga i dag, men fikk svømt de meterne jeg skulle. 

Etter svømminga var det hjem for litt frokost før jeg ble med på Lars sin intervalløkt. Han kjørte sitt eget opplegg, mens jeg endte opp med en rolig tur med et innlagt 30min sone 3-drag. Følte meg sliten på økta i dag, til tross for at jeg tok det ganske rolig.



Dagen etter våknet jeg opp forkjøla med feber og hodepine og all trening var utelukket de neste dagene. Fredagen var jeg i form nok til å reise til Haugesund, men fortsatt veldig usikker på om jeg skulle stille til start på Ironman 70.3 søndagen. Hvordan det gikk kan du lese i neste innlegg!

Skal, skal ikke, skal, skal ikke stille til start?

søndag 29. juni 2014

Trening uke 26. Base 5, uke 2/4. Gjennomkjøring av Norseman-løypa + Lillehammer-Oslo med Sjukt Sprek

Denne uka stod både gjennomkjøring av Norseman-løypa og Lillehammer-Oslo på planen, men utover dette ble det ikke særlig mye trening. 

Mandag - Treningsfri


Startet uka med treningsfri etter søndagens konkurranse. På ettermiddagen satte jeg og Lars oss i bilen retning Eidfjord. Endelig skulle Norseman-løypa testes! Turen har vært planlagt lenge og mamma og pappa var også med i egen bil som support underveis. 

Kjørte via Geilo og fikk sett halve sykkelløypa på veien. Nesten skyfri himmel, sol og helt strøkne forhold ventet på Hardangervidda. Sommerfuglene i magen var på plass allerede før nedkjøringen fra Dyranut til Eidfjord. For et fantastisk flott sted å kjøre Ironman på!

Idyll på Hardangervidda

Tirsdag - Gjennomkjøring av Norseman-løypa (sykkeldelen), 8t10min (effektiv tid), 180km + overgang løp 3km


Startet dagen tidlig for å komme oss avgårde på sykkelen i 8-tida. Vi hadde maks flaks med været, sol, lettskyet og varmt i lufta. Etter en liten photosession på brygga i Eidfjord satte vi i gang. Mamma og pappa fulgte etter i hver sin bil. Første etappe gikk fra Eidfjord og opp til Dyranut, ca. 4mil. Etter ca. 8km begynte stigningen og vi var i gang med dagens første klatreetappe. Vi hadde på forhånd bestemt oss for en rolig tur, så lå aldri høyere enn sone 2 i bakkene. Tok ikke lang tid før vi hadde Vøringsfossen på venstre hånd og så begynte det å flate noe ut. Etter den bratteste delen av klatringen tok vi på oss litt mer klær og fortsette ferden videre til Dyranut. Kom noen smådrypp underveis, men det gikk heldigvis over.

Det tok oss ca. 2t15min til Dyranut. Etter en rask matbit begynte vi på strekket over Hardangervidda til Geilo. Her er det en del rolling hills og gode muligheter for høyt tempo. De neste fem milene gikk ganske raskt og vips så var vi på Geilo. Her ventet mamma og pappa og vi fikk i oss en kjapp lunsj før mer bakkekjøring stod for tur. Tre topper ventet før vi skulle bestige Imingfjell helt til slutt. Mange har advart meg mot disse bakkene, men helt ærlig, dette er korte og slake bakker sammenlignet med det vi har kjørt på Gran Canaria tidligere. Nå syklet jeg jo rolig, så selvfølgelig blir bakkene mer krevende når intensiteten skrus opp. Jeg kom meg i hvert fall helskinnet gjennom alle klatringene og følte jeg hadde en god del mer å gå på, det får jeg ta ut den dagen det gjelder!

På toppen av Imingfjell ventet en ny matbit før vi rullet videre retning Austbygde. De siste 3 milene går det så og si kun nedover. Litt dårlig dekke i starten, flaskene datt av tre ganger (!), men så kom det seg. Klarte til og med å kapre en QOM på siste delen ned til Austbygde! Effektiv tid på turen ble 8t5min, men med alle pauser, bilder og diverse underveis brukte vi 9t30min totalt. Med samme forhold 2. august håper jeg på å klare å komme meg inn på under 8t. 

Jeg kunne fortalt så uendelig mye mer om denne turen, men jeg tror jeg sparer en mer detaljert beskrivelse til selve dagen. Uansett så sier bilder mer enn ord når det gjelder sykkelløypa fra Eidfjord til Austbygde, så her kommer et bildedryss med mine favorittbilder, enjoy!



Here we go!
Langs Eidfjord før klatringen begynner
Klatringen opp til Dyranut er i gang!
Over Hardangervidda
Etter lunsj var kroppen klar for mer klartring. Tre topper, null stress.
Hadde stort sett veiene for oss selv
Fokus på å ligge i bøylen mest mulig
Imingfjell neste!
I fint driv opp Imingfjell
På toppen av Imingfjell med verdens beste support <3
Veien er målet! Straks klart for nedkjøringen til Austbygde

Vel fremme i T2 i Austbygde valgte Lars å sykle videre langs løpeløypa, mens jeg hoppet i løpeskoene, klar for en kort overgangsøkt. Løp ca. 3km med 6.00min/km i snitt, noe som var helt overkommelig. Målet er å løpe sammenhengende de første 25km av løpeetappen, så blir det vel mest gåing når stigningen begynner.

Vi var heldige og fikk låne en hytte av bekjente på Gaustablikk, helt perfekt å komme til etter en lang dag med trening. Mamma ordnet hjemmelaget pizza til middag, så ble det en tidlig kveld på alle sammen. La meg med en utrolig god følelse etter dagens innsats, nå skjønner jeg at jeg virkelig klarer å gjennomføre det her. I tillegg tillot jeg meg å drømme litt om den svarte trøya også. 

Tusen takk til mamma og pappa som stilte opp som support på turen!



Onsdag - Rolig tur til Gaustatoppen (opp), 1t40min, 4,8km

Etter en god natts søvn var alle fire klare for en tur til Gaustatoppen. Igjen var vi heldige med været, det regnet litt her og der, men ikke der vi var. Utrolig flott utsikt på toppen hvor det ventet kaffe og en vaffel, før vi tuslet ned igjen.





Mamma og pappa på vei opp til toppen!

Flott fyr, flott utsikt!

Da gjenstår det å se om jeg klarer å komme meg til toppen 2. august også!



Torsdag - Treningsfri

Planen var en liten svømmeøkt på morgenen, før jobb i Tønsberg fra 12.00-23.00. Den planen ble raskt erstattet med ekstra søvn..


Fredag - Treningsfri


Etter jobb freste jeg inn til Oslo for å rekke avreise til Lillehammer sammen med Lars og moren hans. Ble en lang kveld i bil før vi ankom hotellet på Øyer. Litt senere kom Hans-Sverre, Wenche og Johannes som jeg skulle sykle sammen med dagen etter. 

Tusen takk til mammaen til Lars som kjørte tur-retur Lillehammer for å bringe oss og syklene til start!


Lørdag - Lillehammer-Oslo med Sjukt Sprek, 6t40min, 180km


Lars syklet med BOC og starten hans gikk allerede kl. 07.00. Kjørte han bort til startområdet litt over kl. 06.00, så tilbake hotellet for litt ekstra søvn. Deretter ventet en god hotellfrokost før firerbanden var klar for start kl. 11.20. Med så sen start presterte vi å miste transporten som skulle frakte bagasjen vår til Oslo. Heligvis møtte vi på Trine og mannen som tilbød seg å transportere bagene våre til Oslo - snille folk!

I dag syklet jeg sammen med Sjukt Sprek som er en treningsgruppe for unge kreftoverlevere som trener seg opp igjen etter sykdom - fantastisk inspirerende og motiverende gjeng! Målet vårt for dagen var å ta igjen den andre Sjukt Sprek-gjengen som startet på Eidsvoll litt før kl. 16.00. Hvis du vil lese mer om Sjukt Sprek, så ta en titt på hjemmesiden deres. 

Værmeldingen var ikke helt lovende og vi var forberedt på regn underveis. Regnet det kom, men heldigvis ikke i de mengdene som vi fryktet. Vi rullet avgårde og milene gikk overraskende fort. I perioder syklet vi sammen med andre og var flere som bidro på å dra, men store deler av rittet syklet kun vi fire sammen. Vi hadde meldt oss på gruppen 8t+, men skjønte fort at vi nok hadde undervurdert oss selv noe, for vi tok stadig igjen folk som hadde startet mye før oss. Kjekt for oss! Ikke lenge etter at vi hadde passert Eidsvoll skimtet vi noen hvite og blå jakker foran oss, og der var Eidsvoll-Oslo gjengen! Utrolig koselig med kjente fjes etter nesten 14mil på sykkelsetet. Dette gav oss også den siste boosten vi trengte på de siste 4 milene inn til Oslo. 

Vi kom i mål på tiden 6t40min, en tid ingen av oss hadde forestilt oss på forhånd. Jeg fikk den rolige langturen jeg hadde planlagt og lå 50/50 i sone 1 og sone 2. 


Tusen takk til Wenche, Hans-Sverre og Johannes for en superhyggelig tur fra Lillehammer til Oslo, stolt av dere!


Søndag - Treningsfri


Treningsfri stod IKKE på planen, derimot hadde jeg planlagt både løping og svømming. I dag ble rett og slett dørstokkmila for lang og jeg droppet begge øktene. Litt sløvt sånn i innspurten av treningen til Norseman, men jeg hadde virkelig ikke lyst til å trene i dag..


Da ble det faktisk hele fire treningsfrie dager denne uka, men hadde noen solide økter de få dagene jeg trente. Totalt ble det i underkant av 17t trening. Jeg er kjempefornøyd med egen innsats på gjennomkjøringen av Norseman-løypa, til og med Lars var litt imponert over syklingen, det lover bra, hehe! Nå gjenstår det kun fem uker og jeg er nødt til å skjerpe fokuset nå mot slutten. Det hjelper å vite litt hva jeg går til og det hjelper også veldig med alle som engasjerer seg og heier meg frem, tusen takk for det!